Denne metoden lærte vi om på første samling, dag 3 (onsdag 9/9-2009 i forbindelse med mine masterstudier på HIAK.)
Fremtidsverkstedet må kunne sees på som en metode for å organisere deltaking og medbestemmelse på, dette er en metode som ivaretar demokrati i aller høyeste grad.
Ser at Bente Rognlien i sin blogg (Master- YPED) har beskrevet fremtidsverksted som metode.
Fant også noe teori om fremtidsverksted som metode på nettet, lagt inn av Kirsten Paaby, Stiftelsen Idébanken
onsdag 30. september 2009
Kvalitativ metode, Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvalitativ metode er en metode for innhenting av opplysninger hvor man istedenfor å undersøke flest mulig forekomster (kvantitativ metode) konsentrerer seg om noen få, og undersøker disse svært grundig. Datainnsamling i kvalitativ metode foregår ved deltagende observasjon, semi- eller ustrukturerte intervjuer eller diskursanalyse/tekstanalyse.
Metoden er mye brukt innen fagfeltene sosiologi og antropologi for å få en forståelse av et fenomen. Utvalget hvor undersøkelsen gjøres er derfor enten strategisk, typisk eller spesielt, og ikke representativt, som i den kvantitative metoden.
Ulemper
Man kan ikke trekke bastante slutninger pga. urepresentativt utvalg.
Intervjuobjekter får ikke anonymitet og svarer kanskje ikke ærlig, enten pga. ledende spørsmål eller at intervjuobjektet kommer med det han/hun anser som strategisk riktige svar.
Det er ofte svært tid- og ressurskrevende. I et godt og grundig kvalitativt opplegg må en regne med at forsker bruker ett-to år på å innsamle data og analysere denne.
Fordeler
Man kan få avstemt en ide med noen nøkkelpersoner tidlig i en prosess.
Gir intervjuobjektene mulighet til å utdype sine meninger.
Gir mulighet for oppfølgingsspørsmål både fra intervjuer og intervjuobjekt.
Metoden er mye brukt innen fagfeltene sosiologi og antropologi for å få en forståelse av et fenomen. Utvalget hvor undersøkelsen gjøres er derfor enten strategisk, typisk eller spesielt, og ikke representativt, som i den kvantitative metoden.
Ulemper
Man kan ikke trekke bastante slutninger pga. urepresentativt utvalg.
Intervjuobjekter får ikke anonymitet og svarer kanskje ikke ærlig, enten pga. ledende spørsmål eller at intervjuobjektet kommer med det han/hun anser som strategisk riktige svar.
Det er ofte svært tid- og ressurskrevende. I et godt og grundig kvalitativt opplegg må en regne med at forsker bruker ett-to år på å innsamle data og analysere denne.
Fordeler
Man kan få avstemt en ide med noen nøkkelpersoner tidlig i en prosess.
Gir intervjuobjektene mulighet til å utdype sine meninger.
Gir mulighet for oppfølgingsspørsmål både fra intervjuer og intervjuobjekt.
Kvantitativ metode, Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvantitative metoder er forskningsmetoder som befatter seg med tall og det som er målbart (kvantifiserbart). De skiller seg således fra kvalitative metoder.
Telling og måling er vanlige former for kvantitative metoder. Resultatet av forskningen er et tall eller en rekke med tall. Disse blir ofte fremstilt i tabeller, grafer eller i andre statistiske fremstillinger.
I de fleste fysikalske og biologiske vitenskaper er bruken av enten kvantitative eller kvalitative metoder ukontroversielt, ettersom den mest passende metoden blir brukt i ulike tilfeller. I samfunnsvitenskap for øvrig - især sosiologi, sosialantropologi og psykologi - er bruken av enten den eller andre type metode blitt et kontroversielt tema, noen ganger til og med en ideologi. Ulike retninger innenfor fagfeltene favoriserer den ene til fordel for den andre. Tilhengere av kvantitative metoder har hevdet at bare ved å bruke slike metoder kan samfunnsvitenskapelige fag bli vitenskapelige. Tilhengere av kvalitative metoder hevder på den annen side at de kvantitative metodene har en tendens til å tilsløre virkeligheten av de sosiale fenomener man studerer.
Den moderne tendensen (og i realiteten den hovedsakelige tendensen i de samfunnsvitenskapelige fags historie) er en eklektisk tilnærming. Kvantitative metoder blir brukt sammen med kvalitative metoder. Ved å bruke kvalitative metoder blir det ofte mulig å forstå meningen med tallene fra kvantitative metoder, og ved å bruke kvantitative metoder er det mulig å gi en presis og falsifiserbart uttrykk for kvalitative ideer.
Ved kvantitative studier er hovedprinsippet nøyaktighet. I det store og hele er opplegget fastlagt før datainnsamlingen begynner. Forskeren har på forhånd bestemt hvilke utvalgte aspekter ved kildene som skal undersøkes. Ved f. eks strukturerte intervju skal informantene behandles mest mulig likt. Alle skal få de samme spørsmålene. Pass på at spørsmålene ikke blir misforstått, da kan forskeren miste viktige data.
Telling og måling er vanlige former for kvantitative metoder. Resultatet av forskningen er et tall eller en rekke med tall. Disse blir ofte fremstilt i tabeller, grafer eller i andre statistiske fremstillinger.
I de fleste fysikalske og biologiske vitenskaper er bruken av enten kvantitative eller kvalitative metoder ukontroversielt, ettersom den mest passende metoden blir brukt i ulike tilfeller. I samfunnsvitenskap for øvrig - især sosiologi, sosialantropologi og psykologi - er bruken av enten den eller andre type metode blitt et kontroversielt tema, noen ganger til og med en ideologi. Ulike retninger innenfor fagfeltene favoriserer den ene til fordel for den andre. Tilhengere av kvantitative metoder har hevdet at bare ved å bruke slike metoder kan samfunnsvitenskapelige fag bli vitenskapelige. Tilhengere av kvalitative metoder hevder på den annen side at de kvantitative metodene har en tendens til å tilsløre virkeligheten av de sosiale fenomener man studerer.
Den moderne tendensen (og i realiteten den hovedsakelige tendensen i de samfunnsvitenskapelige fags historie) er en eklektisk tilnærming. Kvantitative metoder blir brukt sammen med kvalitative metoder. Ved å bruke kvalitative metoder blir det ofte mulig å forstå meningen med tallene fra kvantitative metoder, og ved å bruke kvantitative metoder er det mulig å gi en presis og falsifiserbart uttrykk for kvalitative ideer.
Ved kvantitative studier er hovedprinsippet nøyaktighet. I det store og hele er opplegget fastlagt før datainnsamlingen begynner. Forskeren har på forhånd bestemt hvilke utvalgte aspekter ved kildene som skal undersøkes. Ved f. eks strukturerte intervju skal informantene behandles mest mulig likt. Alle skal få de samme spørsmålene. Pass på at spørsmålene ikke blir misforstått, da kan forskeren miste viktige data.
Abonner på:
Innlegg (Atom)