MAYP 09 - emne 1
Program samling 3
30. november – 02. desember 2009, Rom KH 5+6
Utkast, per 08.11.09
Målsettinger for samlingen:
Bli kjent
- med Deweys pedagogiske teori gjennom forelesning omkring sentrale begreper refleksjon og diskusjon
Bli introdusert for
- grunnleggende vitenskapsteori gjennom forelesning omkring sentrale begreper refleksjon og diskusjon
Gjøre erfaringer og bli kjent
- med kvantitativ metode gjennom praktisk gjennomføring etterlesning omkring sentrale begreper refleksjon og diskusjon
Videreutvikle møteprosedyren i læringsgruppa
- tydeliggjøre gjensidige forventninger til samarbeid i læringsgruppa
- reflektere over samarbeid og læring i læringsgruppa
- få tilbakemeldinger på eget utkast
- gi tilbakemeldinger på andres utkast
Videre utvikle Prosjekt MAYP4100
- refleksjon omkring nye perspektiver på gjennomføring og dokumentasjon
Følge opp oppsummeringene fra Fremtidsverkstedet
Dag 1 Tema
Mandag 30. desember, Rom KH 5 + 6 Eva/Birger Introduksjon til vitenskapsteori og kvantitativ metode
10.00 – 11.50 Introduksjon til vitenskapsteori og kvantitativ metode v/ Eva og Birger
11.50 – 12.05 Klassens time
12.15 – 13.00 Lunsj
13.00- 16.00 Læringsgrupper og rom:
Eva KH2-60
Sidsel KH3-8
Birger KH4-8
Tone KH5-12
Jan KH6-12
Ulf KH7-12
Ellen KH8-12
Dag 2 Tema
Tirsdag 01. desember, Rom KH 5 + 6 Tron Inglar Deweys pedagogikk
09.00 – 12.00 Deweys pedagogikk, sentrale temaer og problemstillinger v/ førsteamanuensis Tron Inglar
12.00 – 13.00 Lunsj
13.00- 16.00 Læringsgrupper og rom:
Eva KH2-60
Sidsel KH3-8
Birger KH4-8
Tone KH5-12
Jan KH6-12
Ulf KH7-12
Ellen KH8-12
Dag 3 Tema
Onsdag 02. desember, Rom KH 5 + 6 Andrè Rondestveit Kvantitativ metode
09.00 – 12.00 Kvantitativ metode Introduksjon og praktisk arbeid v/Andrè Rondestveit
12.00 – 13.00 Lunsj
Møte for tillitsvalgte og kullkoordinator med Studieleder, rom C339
13.00 - 14.30 Kvantitativ metode Sentrale begreper og diskusjon
14.30 – 15.00 Logg og avslutning
søndag 15. november 2009
tirsdag 10. november 2009
IMRoD (Femavsnittsmetoden)
Jeg fant dette kurset om språkvitenskapelig skriving av Prof. Koenraad de Smedt ved Universitetet i Bergen. Kurset gir også en grei innføring i femavsnittsmetoden IMRoD.
Målsetningen med kurset er å gi studenter i lingvistikk og språkfag kunnskaper og ferdigheter i akademisk skriving. Kurset gir en teoretisk og praktisk innføring i skriveprosessen.
Målsetningen med kurset er å gi studenter i lingvistikk og språkfag kunnskaper og ferdigheter i akademisk skriving. Kurset gir en teoretisk og praktisk innføring i skriveprosessen.
onsdag 30. september 2009
Fremtidsverksted
Denne metoden lærte vi om på første samling, dag 3 (onsdag 9/9-2009 i forbindelse med mine masterstudier på HIAK.)
Fremtidsverkstedet må kunne sees på som en metode for å organisere deltaking og medbestemmelse på, dette er en metode som ivaretar demokrati i aller høyeste grad.
Ser at Bente Rognlien i sin blogg (Master- YPED) har beskrevet fremtidsverksted som metode.
Fant også noe teori om fremtidsverksted som metode på nettet, lagt inn av Kirsten Paaby, Stiftelsen Idébanken
Fremtidsverkstedet må kunne sees på som en metode for å organisere deltaking og medbestemmelse på, dette er en metode som ivaretar demokrati i aller høyeste grad.
Ser at Bente Rognlien i sin blogg (Master- YPED) har beskrevet fremtidsverksted som metode.
Fant også noe teori om fremtidsverksted som metode på nettet, lagt inn av Kirsten Paaby, Stiftelsen Idébanken
Kvalitativ metode, Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvalitativ metode er en metode for innhenting av opplysninger hvor man istedenfor å undersøke flest mulig forekomster (kvantitativ metode) konsentrerer seg om noen få, og undersøker disse svært grundig. Datainnsamling i kvalitativ metode foregår ved deltagende observasjon, semi- eller ustrukturerte intervjuer eller diskursanalyse/tekstanalyse.
Metoden er mye brukt innen fagfeltene sosiologi og antropologi for å få en forståelse av et fenomen. Utvalget hvor undersøkelsen gjøres er derfor enten strategisk, typisk eller spesielt, og ikke representativt, som i den kvantitative metoden.
Ulemper
Man kan ikke trekke bastante slutninger pga. urepresentativt utvalg.
Intervjuobjekter får ikke anonymitet og svarer kanskje ikke ærlig, enten pga. ledende spørsmål eller at intervjuobjektet kommer med det han/hun anser som strategisk riktige svar.
Det er ofte svært tid- og ressurskrevende. I et godt og grundig kvalitativt opplegg må en regne med at forsker bruker ett-to år på å innsamle data og analysere denne.
Fordeler
Man kan få avstemt en ide med noen nøkkelpersoner tidlig i en prosess.
Gir intervjuobjektene mulighet til å utdype sine meninger.
Gir mulighet for oppfølgingsspørsmål både fra intervjuer og intervjuobjekt.
Metoden er mye brukt innen fagfeltene sosiologi og antropologi for å få en forståelse av et fenomen. Utvalget hvor undersøkelsen gjøres er derfor enten strategisk, typisk eller spesielt, og ikke representativt, som i den kvantitative metoden.
Ulemper
Man kan ikke trekke bastante slutninger pga. urepresentativt utvalg.
Intervjuobjekter får ikke anonymitet og svarer kanskje ikke ærlig, enten pga. ledende spørsmål eller at intervjuobjektet kommer med det han/hun anser som strategisk riktige svar.
Det er ofte svært tid- og ressurskrevende. I et godt og grundig kvalitativt opplegg må en regne med at forsker bruker ett-to år på å innsamle data og analysere denne.
Fordeler
Man kan få avstemt en ide med noen nøkkelpersoner tidlig i en prosess.
Gir intervjuobjektene mulighet til å utdype sine meninger.
Gir mulighet for oppfølgingsspørsmål både fra intervjuer og intervjuobjekt.
Kvantitativ metode, Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvantitative metoder er forskningsmetoder som befatter seg med tall og det som er målbart (kvantifiserbart). De skiller seg således fra kvalitative metoder.
Telling og måling er vanlige former for kvantitative metoder. Resultatet av forskningen er et tall eller en rekke med tall. Disse blir ofte fremstilt i tabeller, grafer eller i andre statistiske fremstillinger.
I de fleste fysikalske og biologiske vitenskaper er bruken av enten kvantitative eller kvalitative metoder ukontroversielt, ettersom den mest passende metoden blir brukt i ulike tilfeller. I samfunnsvitenskap for øvrig - især sosiologi, sosialantropologi og psykologi - er bruken av enten den eller andre type metode blitt et kontroversielt tema, noen ganger til og med en ideologi. Ulike retninger innenfor fagfeltene favoriserer den ene til fordel for den andre. Tilhengere av kvantitative metoder har hevdet at bare ved å bruke slike metoder kan samfunnsvitenskapelige fag bli vitenskapelige. Tilhengere av kvalitative metoder hevder på den annen side at de kvantitative metodene har en tendens til å tilsløre virkeligheten av de sosiale fenomener man studerer.
Den moderne tendensen (og i realiteten den hovedsakelige tendensen i de samfunnsvitenskapelige fags historie) er en eklektisk tilnærming. Kvantitative metoder blir brukt sammen med kvalitative metoder. Ved å bruke kvalitative metoder blir det ofte mulig å forstå meningen med tallene fra kvantitative metoder, og ved å bruke kvantitative metoder er det mulig å gi en presis og falsifiserbart uttrykk for kvalitative ideer.
Ved kvantitative studier er hovedprinsippet nøyaktighet. I det store og hele er opplegget fastlagt før datainnsamlingen begynner. Forskeren har på forhånd bestemt hvilke utvalgte aspekter ved kildene som skal undersøkes. Ved f. eks strukturerte intervju skal informantene behandles mest mulig likt. Alle skal få de samme spørsmålene. Pass på at spørsmålene ikke blir misforstått, da kan forskeren miste viktige data.
Telling og måling er vanlige former for kvantitative metoder. Resultatet av forskningen er et tall eller en rekke med tall. Disse blir ofte fremstilt i tabeller, grafer eller i andre statistiske fremstillinger.
I de fleste fysikalske og biologiske vitenskaper er bruken av enten kvantitative eller kvalitative metoder ukontroversielt, ettersom den mest passende metoden blir brukt i ulike tilfeller. I samfunnsvitenskap for øvrig - især sosiologi, sosialantropologi og psykologi - er bruken av enten den eller andre type metode blitt et kontroversielt tema, noen ganger til og med en ideologi. Ulike retninger innenfor fagfeltene favoriserer den ene til fordel for den andre. Tilhengere av kvantitative metoder har hevdet at bare ved å bruke slike metoder kan samfunnsvitenskapelige fag bli vitenskapelige. Tilhengere av kvalitative metoder hevder på den annen side at de kvantitative metodene har en tendens til å tilsløre virkeligheten av de sosiale fenomener man studerer.
Den moderne tendensen (og i realiteten den hovedsakelige tendensen i de samfunnsvitenskapelige fags historie) er en eklektisk tilnærming. Kvantitative metoder blir brukt sammen med kvalitative metoder. Ved å bruke kvalitative metoder blir det ofte mulig å forstå meningen med tallene fra kvantitative metoder, og ved å bruke kvantitative metoder er det mulig å gi en presis og falsifiserbart uttrykk for kvalitative ideer.
Ved kvantitative studier er hovedprinsippet nøyaktighet. I det store og hele er opplegget fastlagt før datainnsamlingen begynner. Forskeren har på forhånd bestemt hvilke utvalgte aspekter ved kildene som skal undersøkes. Ved f. eks strukturerte intervju skal informantene behandles mest mulig likt. Alle skal få de samme spørsmålene. Pass på at spørsmålene ikke blir misforstått, da kan forskeren miste viktige data.
Abonner på:
Innlegg (Atom)